Flere og flere oppdager hvor fantastisk det er å gå topptur – som vil si å ta på seg alpinutstyr og sikte seg inn på et fristende, hvitt fjell. Bruke den tiden det tar å gå opp, nyte utsikten, for så å kjøre ned med stødige støvler og gode ski.
Randonee som det heter på godt norsk – selv om det ikke enda har endt opp i våre ordlister – er fransk og betyr noe slikt som «lang tur». Og det stemmer jo. Drar du på topptur tar det ofte en hel dag.
Og det er fint. Skinner sola og føret er bra er det knapt noe annet sted du har lyst til å være enn blant hvite fjell med fantastisk utsikt i alle retninger.
Utstyr
Så kan ikke slalomutstyret du allerede har brukes på topptur? Det kan man faktisk, ved å sette på en adapter eller binding med gåfunksjon. Det var ikke uvanlig for et par tiår siden, men da ble turen opp relativt hard. Vanlige slalomstøvler er vinklet forover og ikke gode å gå med.
Nå er toppturstøvler så gode at man nesten ikke merker at man har de på. Gjennom store deler av denne testen har vi til og med kjørt bil med støvlene. Det kunne vi definitivt ikke gjøre for noen år siden.
De er også mye lettere enn før og vi er nesten tilbake til de tidlige telemarksturene vi tok på 80-tallet – før telemarksutstyr ble til slalåmutstyr med løs hel.
Full rigg nå, om man fokuserer på vekt, veier så lite at man knapt tenker på vekta. Det er tempoet som får en til å pese, og det kan man jo justere selv.
Bindingene er redusert til nesten vektløshet – om man ønsker det. Helt ned i 70 gram er de aller letteste, eller 175 gram som denne fra Dynafit. Men de brukes i konkurranse og er strippet for alt som ikke har med selve gåfunksjonen å gjøre. En «normal» toppturbinding veier typisk rundt 200-300 gram.
For det er visse egenskaper bindingen bør ha. Den bør være solid nok, den bør ha muligheter for støtte under helen mhp brattere bakker og den bør ha skistopper. Å miste skia langt oppe i fjellet, og se den suse nedover fjellsiden er ikke morsomt.
Toppturstøvler
Så tilbake til støvlene, som jo denne testen handler om. Hvilke kvaliteter er man ute etter? Her er de viktigste, i den rekkefølgen de oppleves:
- Hvordan er de å ta på? Det finnes faktisk støvler som er vanskelige å ta på. Og gjerne enda vanskeligere å ta av.
- Stramming: Her er det også store forskjeller på produsentenes løsninger. Knotete og vanskelige strammesystemer er veldig irriterende.
- Bevegelighet: I bilen på vei til fjells er det kanskje ikke så viktig, men det er praktisk om man kan ta på skoa hjemme. Med skiene på; er skaftutslaget bra nok? Hemmer støvlene på noe vis?
- Komfort: Det er selvsagt individuelt, men det finnes sko som mange mener er ubehagelige.
- Stramming før nedkjøring: Her er det store forskjeller. Funker strammingen bra? Får den foten til å sitte godt?
- Låsing av skaftet: Her er det mange forskjellige løsninger. Noen funker bedre enn andre. En sak vi stusser over er hvorfor det ikke er flere vinkler man kan låse skaftet i. På lange, slake transportetapper, ofte med noen litt brattere partier, kan det være fint å låse skaftet i stå-posisjon, slik at ikke låra må stå i spenn.
- Nedkjøring: Har støvelen god nok presisjon til å føle at man får kontakt med skia?
- Vekt: Hvordan er vekten i forhold til presisjon? Ofte må man opp i vekt for å få skikkelig presise støvler. Men de fleste trenger ikke den aller beste presisjonen og vurderer vekten som viktigere.
- Vekt/kjøreegenskaper: Vekt og kjøreegenskaper jobber enn så lenge mot hverandre. Lette støvler betyr mindre materialer og dermed mindre stivhet. Derfor er de støvlene med best kjøreegenskaper som regel relativt mye tyngre enn de den vanlige randogjenger ville valgt.
- Pris: Toppturstøvler koster jo mye penger. Spørsmålet er hvor høyt man trenger å gå i forhold til kvaliteten.
Vi har tatt for oss et knippe støvler som passer til den vanlige topptur-gjenger; Passe god kondis og passe god på ski. De som «shredder» fjellsida i et «run» vet selv hva de trenger.
Karakter 7/10
Test av Atomic Backland Carbon UL
En deilig støvel som er lett å gå med og som har helt ok kjøreegenskaper.
Atomic Backland Carbon-serien er et meget bra konsept, og vi ble skikkelig venn med Atomic Backland Carbon UL. Det er så du knapt merker at du har den på. Skaftet er skikkelig lealaust i gåmodus og det var lite som hindret oss i å kjøre bil med den. Det var helt greit å ta den på på hytta, kjøre til toppturfjellet og ta de av på hytta når bilen var parkert.
Det eneste var at man ble litt våt på bena, men det blir man i alle slike støvler om man svetter litt. Og det gjør jo de fleste når man peser seg opp på et fjell. Dermed blir man også litt kald på beina når man sitter stille.
Ved siden av skia er vel støvlene det viktigste utstyret på topptur. Når du skal opp x antall høydemetre betyr vekten svært mye. Og når du skal ned de samme høydemetrene betyr kjøreegenskapene mye.
Som tidligere nevnt virker disse egenskapene mot hverandre. Med Backland Carbon UL har Atomic funnet en fin balanse, og vi opplevde nedturene som – ja, skal vi si – en opptur. Poenget er at vi ikke la merke til noe spesielt negativt. De kjørte bra, til tross for litt lavere skaft og den lave vekten.
Frontflappene på skaftet er litt knotete å folde sammen. Hvorfor er de ikke bøyd skikkelig? Her har Atomic noe å lære av K2. Strammesystemet i skaftet er også noe knotete. Det er en kombinasjon av borrelås og spenne som vi ikke skjønner helt poenget med. Hvorfor ikke en vanlig spenne slik som på storebror Carbon?
Den har også et slidersystem som funker dårlig. Meningen er at borrelåsbåndet skal kunne strammes bedre. Men resultatet er at spenna er vanskelig å bøye over, fordi båndet sitter ytterst på spenna.
Dette er et irritasjonsmoment, men ikke så veldig viktig. Når vel spenna er stram tenker man ikke noe mer over det. BOA-strammingen på vristen funker helt fint.
Festemekanisme for skaftet er en lang hendel som slås opp for gåfunksjon og ned for å stive av skaftet. Dette fungerer fint også med votter. Vi kunne vel ønske oss to hakk, slik at kjørefunksjonen også kunne fungert med mindre aggressiv vinkel. Dette for lengre, slake transportetapper.
Alt i alt er Atomic Backland Carbon UL absolutt å anbefale.
Les mer om Atomic Backland Carbon her
Atomic Backland Carbon UL
Gåutslag: 74 grader
Flex: 110
Vekt: 1095 (str 27/27,5)
Pris: 8500,-
+
Lett, ok flex, meget bevegelig skaft i gåmodus. Tiltalende design
–
Høy pris, knotete stramming i skaft, litt vel lavt skaft/innerstøvel
Karakter 8/10
Test av Atomic Backland Sport
En rimelig og god begynnerstøvel.
Velkjente Atomic er godt plassert i de østerrikske alper der de ble grunnlagt i 1955. Dermed skulle de ha god peiling på randoutstyr.
Og det viser de. Backland Sport er en veldig bra toppturstøvel og laget på samme lest som Backland Carbon UL. Forskjellen er innerstøvelen som er høyere og gir bedre støtte. Videre at borrelåsbåndet i skaftet er byttet ut med en spenne. Og til sist er BOA-strammingen over vristen byttet ut med wire og spenne.
Til sammen øker dette vekten med 200 gram per støvel. Dette merkes jo strengt tatt ikke. Men det merkes på prisen, som for Carbon UL’s del er opp 2500 kroner. Ikke helt forståelig, men bra for oss. Vi får da en like bra støvel til en mye rimeligere pris.
Backland Sport er litt mykere i skaftet enn sin storebror. Det går jo ut over presisjonen, men for en vanlig toppturgjenger har det ikke så mye å si.
Litt irriterende er det også at delene i skaftet må presses sammen før man kan bruke spennen.
Vi finner det samme systemet for låsing av skaftet; en solid metallhendel som slås ned og faller inn i et hakk. Dette systemet tillater flere hakk i hendelen, og vi skulle ønske det gikk an å låse skaftet i også en mindre aggressiv posisjon. Dette for slake transportetapper som ikke fordrer kjøremodus, men som allikevel har nytte av støtte i skaftet.
Dette gjelder jo selvsagt alle toppturstøvler, men det finnes altså ikke på noen så vidt vi vet.
Backland Sport en riktig bra støvel til en fin pris. Det medfører et karakterknepp opp.
Her er gode tilbud på toppturstøvler.
Atomic Backland Sport
Gåutslag: 75 grader
Flex: 100
Vekt: 1212 gram (str 26/26,5)
Pris: 6000,-
+
Ok pris, god innerstøvel med passe høyde, tiltalende design
–
Flexen kunne vært noe stivere, litt knotete plastfolding i skaftet
Karakter 8/10
Test av Salomon MTN Summit
En helt super toppturstøvel, enkelt og greit.
Salomon her med MTN Summit lykkes i veldig mye. Den har god passform, er passe stiv og har en lav vekt, selv om oppgitt vekt er noe lavere enn den vi målte.
Vår teststøvel veide 1212 gram i str 27/27,5, mens oppgitt vekt var 1050 gram i str 26/26,5. Det er over 160 gram mer per støvel, og så stor vektøkninger er det ikke når man går et nummer opp.
Til sammenligning gikk Atomic Backland Sport opp fra oppgitt vekt 1212 gram i str 26/26,5 til 1254 gram på vår teststøvel i str 27/27,5. Det er en økning i vekten på 42 gram, altså 3,4%.
Vi satser på at Salomon her har blingsa og ikke prøvd å snyte sine kunder.
Gåutslaget er helt fint, og står ikke tilbake for andre støvler i denne testen.
Strammesystemene er veldig bra. Over vristen og i møte med skaftet har Salomon lagt et åpent BOA-system. Dette fungerer ypperlig og strammer perfekt, noe som er med på å gi god presisjon.
I skaftet er vi nok en gang litt irritert over plastdelene som står litt tjafsete ut. Kan ikke de bøyes slik at de ligger pent og at vi slipper å folde de sammen? En bagatell kanskje, men når prisen er 8000 kroner så kan det forventes.
Uansett er spennen helt topp. I motsetning til Atomic så har Salomon her ikke det irriterende glidesystemet som gjør at foldingen av spennen blir en utfordring. Det er ikke nødvendig heller, noe vi merker på Salomon. Borrelåsen dras over i passe stramhet, og spennen strammer resten. Enkelt og greit. Over spennestrammingen finner vi også en enkel borrelås som fungerer topp. Ikke noe mikkmakk.
Låsing av skaftet gjør man ved å vippe en liten flapp horisontalt. Denne låser skinnen som styrer gåfunksjonen. Helt greit og funker med hansker.
Salomon MTN Summit er absolutt et toppvalg. Anbefales.
Salomon MTN Summit
Gåutslag: 75 grader
Flex: 110
Vekt: 1254 gram (str 27/27,5)
Pris: 8000,-
+
Lett, stiv nok, gode strammesystemer, god passform
–
Oppgitt vekt er for lav, høy pris
Karakter 8/10
Test av Dynafit TLT X
Velger du Dynafit TLT X trår du ikke feil i støvelvalget.
Dynafit er ikke til å kimse av når det kommer til topptur. Er det noen som har satt standarden der så er det disse østerrikerne. Og når det kommer til standard er det ingenting som slår Tech-bindingen. Etter at patenten gikk ut, er det noe alle produsentene har som standard. Ikke uten grunn. Løsningen er svært enkel og gir grunnlag for veldig lette bindinger.
Når det kommer til støvler har Dynafit også mange av de beste løsningene. TLT X viser dog at selv Dynafit kan ta feil. Ikke med TLT X men med de foregående støvlene med sin speednose. Den gjorde det nemlig ikke mulig å bruke step in-stegjern. Nå er stegjernsnesa tilbake, til alle glede.
TLT X har også det kjente Ultralock-systemet, denne gangen i verson 5. Det funker slik at når skaftspennen strammes, så faller spennens bakside inn i et hakk som låser skaftet. Alt i én operasjon altså.
Noen liker dette systemet, andre er kanskje noe mer avventende. Det er ikke alltid man ønsker å slakke skaftet i gåfunksjon. Smak og behag.
Resten av TLT X er også bra. BOA-aktig stramming over vristen (som heter Twistfit), strammer perfekt rundt foten. Borrelås kombinert med spenne strammer skaftet. Over denne nok en borrelås (som på noen modeller ikke er med).
En uslåelig «egenskap» ved disse støvlene er fem års garanti. Der går Dynafit foran med et meget godt eksempel.
Dynafit TLT X er et bankers kjøp fra en bankers produsent, enkelt og greit.
Dynafit TLT X
Gåutslag: 60 grader
Flex: Ikke oppgitt
Vekt: 1050 gram (str 26/26,5)
Pris: 7000,-
+
Lett, god passform, ok pris
–
Ikke mulig å løsne skaftet uten å løsne stramming i skaftet
Karakter 9/10
Test av Dynafit Hoji Free 130
Et av de absolutt beste redskapene til frikjøring
Det er ikke for ingenting at Hoji Free 130 har blitt en favoritt hos de tøffere skikjørerne. Presisjonen er meget bra, noe som kommer av glimrende passform og et stivt skaft (130).
Av finesser har Hoji Free 130 tre spenner og strammebånd på toppen. Det oppleves som tilstrekkelig, kanskje mye på grunn av at spenna på midten går litt overfor vristen, der ankelleddet sitter. Dette er slik vi vurderer det den beste løsningen.
Den øverste strammingen kunne godt ha vært med borrelås. Det føles unødvendig med en metallspenne der, som også medfører et flagrende endestykke. Dynafit har også på denne støvelen kombinert skaftlås og stramming; Ultrallock.
Støvelen er akkurat passe stiv til røff kjøring og foten sitter helt glimrende. Ikke for fast og ikke for løst.
Prisen er jo i drøyeste laget, men om du er god på ski så betaler de tusenlappene seg. Likeledes vekten – her må du opp en halvkilo per støvel i forhold til de lettere støvlene, som typisk ligger på rundt 1000 gram.
Men vi får se på det som trening, og at du dermed kan spise enda litt mer god middag når kvelden kommer.
Dynafit Hoji Free 130 er testens vinner.
Dynafit Hoji Free 130
Gåutslag: 55 grader
Vekt: 1600 gram (str 26/26,5)
Pris: 10000,-
+
Meget gode kjøreegenskaper, gode spenner
–
Litt tung, høy pris
Karakter 7/10
Test av Scarpa Maestrale RS
Klassikeren Maestrale skuffer ikke. Solide kjøreegenskaper til en grei pris.
Maestrale kommer her i en ny og oppdatert versjon. Vi har prøvd alle tre variantene, Maestrale, Maestrale XT og Maestrale RS. Forskjellen mellom de er grovt sett stivheten i skaftet som er henholdsvis 110, 125 og 130. Vekten er 1440, 1450 og 1490 gram. Litt mer gods altså som gjør skaftet stivere og vekten umerkelig høyere.
Det umiddelbare inntrykket av Maestrale er litt «plastic». Skinnende blank plast som knirker litt vel mye når skaftet bøyes. Noen synes det er litt forstyrrende når man beveger seg på et vindstille fjell.
Å lukke støvelen er knotete. Plastskallet må på en måte presses sammen før spennen kan strammes. Snøresystemet over vristen er også noe uelegant synes vi.
Men når alt er på plass er Maestrale akkurat den klassikeren den er – og vel fortjent. Skikkelig bra passform og meget god presisjon. Alt til en helt ok pris.
Å gå for Maestrale er bankers – men tør vi be om litt nytenkning på skall og stramming?
Scarpa Maestrale RS
Gåutslag: 60 grader
Flex: 130
Vekt: 1490 gram (str 27)
Pris: 7000,-
+
Meget gode kjøreegenskaper, grei pris
–
Mye lyd når man går
Karakter 9/10
Test av K2 Dispatch Pro 130
En helt suveren støvel som knuser de fleste konkurrenter.
Det var en stor glede å teste nye K2 Dispatch Pro 130. Passformen var helt formidabel. Hele støvelen la seg som en nydelig kappe rundt fot og legg.
Skaftet er akkurat passe høyt til litt røff kjøring, og gjør at du kan laste på med utfordringer – om du tør. Det kan du ikke med de lettere støvlene – de er for lave og har for slapt skaft.
En liten sak vi reagerte på var at støvelen har BOA i skaftet. Det opplevde vi som unødvendig, rett og slett fordi skaftet er så å si perfekt designet. Det trenger ikke BOA. Strammingen med spenner er nok. Vi tenker at BOA ville vært fint over fotbladet, det er der strammingen ofte kan være litt vanskelig.
På strammepunktene er plasten på Dispatch Pro 130 foldet meget bra, slik at man slipper det evinnelige «hva skal øverst her»-problemet. Alt ligger riktig, slik at spennene bare kan stammes. Perfekt.
Det er klart at prisen er høy, men vi mener den kan være verdt det. Men da skal du være ganske så god på vei ned. Når det er sagt er jo prisen bare noen lapper dyrere enn mindre stive, dog mye lettere, støvler.
Uansett: Dispatch Pro 130 vil nok ikke skuffe noen. Eller motsatt; blir du skuffet har du ekstremt høye krav (noe som jo er helt greit).
Her sparer du tusenlapper på toppturstøvler.
K2 Dispatch Pro 130
Gåutslag: 60 grader
Flex: 130
Vekt: 1525 gram (str 26,5)
Pris: 9000,-
+
Supre kjøreegenskaper og passform. Godt design på skallet. Gode spenner.
–
Litt tunge. Høy pris.
New tracks: The fantastic Jotunheimen. From 
Up, up: Isfjorden and the fjord of Romsdalen. From 
